Vi i redaksjonen startet så smått med å presentere en spiller hver uke i løpet av høstsesongen i fjor. Vi fikk flere gode tilbakemeldinger i stil med at antall besøkende på hjemmesiden gikk kraftig opp, noe som var svært hyggelig lesning.

For spillergruppa og for oss som styrer nettsiden er det viktig at dersom klubben skal opp og frem er det helt vesentlig at man byr på seg selv. Vi har presentert tre fantastiske personligheter allerede, men hva med å begynne 2014 med kanskje den mest karismatiske av dem alle?

Vi gleder oss over å kunne presentere, Christoffer Udjus!

I følge juleevangeliet måtte Maria og Josef ta til takke med en stall da de kom til Betlehem, fordi byens herberger var fulle…

Nesten nøyaktig 1986 år senere, helt på den andre siden av jordkloden, kjører en bulkete og slitt Mazda 929 alt det dekk, felger og styring kan holde. Utenfor er det bitende kaldt denne kvelden. Sjåføren av bilen fikler febrilsk med det gamle klimaanlegget som så vidt klarer å hoste ut noen plusstemperaturer fra dashbordet. Kun den blanke stjernehimmelen lyser opp for bilen, som freser innover en av de mange øde landeveiene midt i Telemark fylke. Sjåføren av bilen, en ung mann i tyveårene kjenner ikke mye til kulden. Ved sin side sitter hans høygravide kjære. De venter deres førstefødte barn.

De forstår at de har knapt med tid. Barnet vil ut nå. Nesten 5 mil før sykehuset!! Han blir nødt til å stanse bilen og selv ta imot barnet denne vinternatten, uten hjelp fra andre.

Minuttene går…

Varmen begynner å stige i bilen, idet mannen strekker seg bak i passasjersetet etter et teppe som hunden deres vanligvis får ligge på. Han tuller inn det skrikende gul-røde barnet som etter forholdene har det helt utmerket. Blikket beveger han mot sin søvnige kjære. Begge er slitne nå, men deres øyne utstråler en energi av lykke! De har fått en sønn!! 10 fingre og 10 tær!

Det var en velskapt og frisk gutt som kom til verden denne natten. Og denne gutten som ble født på en øde, men dog ikke gudsforlatt landevei, kalte de Christoffer.

Helt siden denne stressende ankomsten, har Christoffer Udjus tatt livet med knusende ro.

Årene gikk, og før Christoffer rakk å komme ut av bleia, flyttet familien hans til Gjettum i Bærum. Her vokste han seg stor og sterk, og fant tidlig ut at det å fly rundt i familiens hage med fotballen mellom bena bøy på de morsomste utfordringene. Det var fotballspiller han skulle bli, og karrieren begynte i Bærum som guttespiller.

I Bærums gulkledde drakter trivdes Christoffer godt  frem til 19 års alderen. Da begynte den hormonfylte ungdommen å bli lei av alle treningene uten å få noen tillit på banen.

Det tok ikke lang tid før ryktene gikk, og den ettertraktede spissen ble kontaktet av ledelsen i Ullern og tilbudt prøvespill.

I Ullern skled Christoffer rett inn blant gutta.

«Ja vi var en herlig gjeng. Erling Knutson, Alfred Sakko, Even Lundfare, Terje Kirseblom, for ikke å glemme Remi Wulff» mimrer Udjus. «Vi var veldig ambisiøse på den tiden, dro på treningsleirer, og hadde det gøy sammen»

«Remi Wulff? hvem var det? spør vi Christoffer. «en skikkelig energibombe av en trener» svarer Christoffer «han ga meg tillitten jeg trengte, og jeg fikk utvikle meg, samtidig som jeg kunne være meg selv på banen.»

I to år storkoste Christoffer seg i Ullern før han ble forført av bestekompisen gjennom alle år, Johan Teixera Bals, til å skrive under for hatklubben Fossum. Johan var for øvrig en spiller Christoffer ble godt kjent med under tiden i Bærum, og gjensynsgleden var stor nå som bestekameratene kunne spille sammen igjen.

Dessverre ble gleden kortvarig for Christoffer. Riktignok skaffet han Fossum straffe i påfølgende oppgjør mot nettopp Ullern, men brakk dessverre kragebenet i samme oppgjør og kom aldri helt inn i førsteelleveren etter dette. Et oppgjør Fossum for øvrig vant 3-2.

Christoffer Udjus vendte nå blikket mot andre siden av Fossum elva og skrev under for Ullern der han visste at han var velkommen. Ikke bare nok med det. Ullern hadde noe virkelig bra på gang nå, og høsten 2008 rykket Ullern opp til 2 divisjon! På veien dit måtte Ullern kvalifisere seg mot Oslo City.

Etter første kampen ledet Ullern komfortabelt 3-0, og i returoppgjøret som fulgte satte Christoffer like godt inn spikeren i kista, slik at kampen endte sammenlagt 4-2. «det var et stort øyeblikk» humrer spissen…

Et annet fotballminne Christoffer husker godt er 5-1 seieren over Gjøvik/Lyn i cupens andre runde. «putta i den matchen og» flirer Udjus.

Ullern rykket rett ned igjen etter oppholdet i 2 divisjon, og Christoffer ble i klubben frem til oppkjøringen av 2012 sesongen.

Da var det et annet gulkledd lag som var i fremmarsj, da med en tidligere trener i Bærum, Trond Nilsen som styrte skuta. I Lommedalen var allerede gamle kompiser som Thomas Due, Åsmund, Bekken og Eric Pascual vel etablert, og lysten til å prøve noe nytt fristet Christoffer nok til å skrive under for klubben.

«Samtidig var det fint med en klubb som hadde tilholdssted ikke langt fra der samboeren driver med hest» innrømmer Udjus.

Det er nå to år siden Christoffer kom til oss i Lommedalen, og Gjettumgutten gleder seg voldsomt over å se en bærekraftig klubb, med tilhørende akademi og nye spennende talentspirer komme frem.

«Personlig er jeg nok ikke så veldig sulten på opprykk, men det hadde jo vært gøy å vinne ligaen» smiler en åpenhjertig Christoffer.

For Christoffer er høydepunktene i fotballen historie men det er en idrett han alltid vil bedrive så lenge helsa holder. I mellomtiden er godgutten glad i å veksle mellom det å være med familien og vennene sine, og ellers er det heller ingen ting i veien for å spille gitar, trommer eller piano når Christoffer kobler helt av.

Avslutningsvis vil Christoffer sende en hilsen til alle i Lommedalens brede fanskare og takke for støtten og ønske alle vel møtt til årets sesong på Ølmyra.

«Som spiss er det alltid gøy å score mål, og jeg vil gjerne være med på å puste Næsheim og brødrene Larsen litt hardere i nakken med tanke på toppscorertittelen ila 2014 sesongen!»

Vi redaksjonen ønsker Christoffer og de andre lykke til i jakten på toppscorertittelen!

Må den beste mann vinne!