Det er ny uke, og ny spiller folkens! Og vi i redaksjonen har gleden av å presentere mål- og arbeidsmaskinen Kristian Larsen.

Kristian Larsen! Navnet de fleste ungpikene fra Bærums Verk og helt opp til Tobonn i Lommedalen har skrevet bakpå ranselen sin. Og med god grunn! Vi har vært hjemme hos den barnekjære og sjarmerende barneskolelæreren som underviser i mat og helse ved Gullhaug skole.

Vi treffer en varm og blid Kristian hjemme i leiligheten hans på Haslum. Den sindige og avslappede mannen tasser rundt i en grå sliten joggebukse med en tilhørende tynn sommerlig v-hals genser. Høyre bukseben er brettet halvveis opp til det ene kneet. Man kan skimte de hårete, brune, muskuløse leggene hans, som strammer seg hver gang han setter foten i parketten.

Det er en lys og fin leilighet Kristian bor i. Her har han bodd de siste tre årene, dog i starten med en tidligere kjæreste.

«er det i orden om vi tar oss en titt?» roper vi inn på kjøkkenet mot en Kristian som står over noen dampende kjeler.

«ja det må dere jo få lov til» får vi i retur.

Det er en uvanlig ryddig leilighet vi befinner oss i. Med unntak av stearinlysene på stuebordet er det ingen ting som ligger og flyter rundt om.  I klesskapet er det tellekanter på de ulike klesplaggene, og mahogni kommoden i gangen har hver sin påskrift: ullsokker, lue, votter, skjerf og ullundertøy.

Det råder ingen tvil om at Kristian kommer fra et møblert hjem.

Hjemme for Kristian er egentlig Bærums Verk. Det var der han vokste opp og spilte som guttespiller for Helset frem til 14års alderen. Som guttunge briljerte Kristian på banen, omsider ble talentet snappet opp av Lommedalens daværende trener Jan Erik Hanssen.

I Lommedalen ble det juniorfotball på Kristian. Det var i denne perioden Kristian begynte å finslipe sine ferdigheter, som han den dag i dag er kjent for. Den utrolige, for ikke å bruke ordet vanvittige evnen Kristian har til å få med seg ballen i de vanskeligste situasjoner, er noe som tilskuerne på Ølmyra har gledet seg over i en årrekke. En hinsides hurtighet, kombinert med rå styrke og balanse, toppes med en luftstyrke man ikke har sett maken til i Lommedalen siden Tysklands «Luftwaffe» svev over Dalen i -43.

Men Kristian er også kreativ! Ikke bli forbauset hvis spissen vipper opp ballen til seg selv for deretter og banke ballen i goalen fra 35m. Og i løpet av en sesong kan du regne med en 12-13 flyvende saksespark et sted innenfor motstanderens 16 meter. Ikke alle forsøk blir mål, men det er sannelig et flott skue å se 90 kg muskler spenne seg, for deretter å sende avgårde et prosjektil i retning nettmaskene.

Dette er jo mere slik vi ser storebror Larsen den dag i dag. Den trofaste fanskare og ikke minst spillergruppa i Lommedalen er stolte over å ha en spiller av dette kaliberet om bord i David Hanssen skuta. Men den lett elskverdige og lojale Kristian holdt raskt på å ende i fiendtlige hender i sine yngre dager. For da den ungdommelige og mindre modne Kristian kom tilbake fra verneplikt var det nemlig ingen selvfølge å ikle seg Lommedalens gule trøyer igjen.

«Haha! Nei, jeg var vel mest klar for å gå tilbake til kameratene mine i Helset igjen. Jeg gjorde en avtale med Helset treneren om at jeg kunne få lov til å bli med på en trening. Kl 18 tror jeg for øvrig den var. Da jeg og kompisen min, Due, dukket opp på Helset banen den aktuelle dagen, var det ingen trener der. Vi var begge to treningsklare, og vi visste Lommedalen hadde trening samtidig som Helset bare noen kilometer lenger opp i bygda. Vi dro dit, ble kjent med Ingar og resten er historie» smiler Larsen

«For en gedigen tabbe av Helset!» kan vi i redaksjonen slå fast.

Vel tilbake i Lommedalens gule farger spilte Kristian sammen med gamle storheter som Nansen, Jan Terje Døhl, og Håkon Næsheim under ny trener, Martin Pettersen. Spesielt spiss samarbeidet Nansen-Larsen husker Ingar godt, og forteller stadig om målene de bøtta inn sammen på den gamle ærverdige gressbanen vi hadde i Dalen tidligere.

Det var nettopp på denne gressbanen Kristian fikk sine første møter med sjefen sjøl Ingar Bekke!  «Jeg aner ikke hvor mange ganger han jaget oss vekk fra gressbanen da vi var små. Fly forbannet over at vi slet ut gresset til A-laget, ja helt rød i hodet var han iblant i ren frustrasjon. Tror det var godt for helsa hans at det kom kunstgress til Dalen, det ble litt mindre vedlikehold da» humrer Kristian.

Men nå er saken snudd helt om. Kristian er blitt en rutinert spiller som Ingar gjerne kaller sin sønn.

Selv om varene ble levert under trener Martin Pettersen, var livet til datidens Lommedalen krigere en helt annet enn det vi har i dag!

«Hehe. Det var en artig tid» smiler Kristian

«Det gikk i fotball og festing, og kanskje litt mere festing. Det er treningsleire jeg ikke husker å ha deltatt på en gang! Og vi unggutta ble jo bare med på det gamlegutta dro oss med på, så sånn sett vil jeg jo si at vi ble ganske raskt voksne på den tiden.» mimrer Kristian.

Men tiden gikk, og ut trenerdøren gikk Pettersen, og inn kom Trond Nilsen fra Bærum SK.

De nye regimeendringene ga Lommedalen øyeblikkelig et etterlengtet seriegull. Dessverre ble det ikke noe opprykk til 2 divisjon for De gule.  Etter to kvalikkamper mot Frigg som sammenlagt endte 3-12 favør Frigg ble Lommedalen igjen i 3 divisjon. Sesongene som fulgte innebar mange utskiftninger i spillergruppa og mangelen på resultater og fremgang førte til misnøye i gruppa.

En uheldig og sterkt skadepreget Kristian, var selv en av dem som vurderte å trappe ned fotball karrieren på dette tidspunktet.

«ja du vet, når man har vært så skadeforfulgt, så intenst som det jeg har vært, er det lett å bare takke for seg på en høflig måte. Det er ikke alltid like lett å hoppe på treningsprogram etter treningsprogram fra fysioterapeut for å komme tilbake igjen. Jeg er ikke så veldig glad i forebyggende treningsøvelser lenger nei.» smiler Kristian. Men da Ingar, en kald novemberkveld i fjor, stolt kunne presentere for spillergruppa David Hansen som ny hovedtrener fikk Kristian ny giv.

«Jeg ble utrolig motivert av å høre om planene til David. Jeg følte på mange måter at dette kom til å bli en reise det ville være verdt å kjempe seg til.» sier Kristian med en engasjert stemme.

Så da tok den ellers så sindige og tilbakeholdne goalgetteren frem stabukken i seg og trente seg sakte men sikkert opp til årets sesong. Hele 12 mål har det blitt hittil år, «and we are still counting» som Arne Fjellberg, vår kjære guru sier. Men Kristian er allikevel ikke helt fornøyd.

«Dette har jo vært en oppkjøringssesong for oss. Ny trener, ny taktikk og ny formasjon. Det er neste år ting skal klaffe for oss» sier Kristian «Jeg, sammen med Øystein burde levere opp mot 40 mål neste sesong, en målsetning jeg er villig til å gjøre alt for å nå. Det gjør meg ingenting om 25 av dem er mine, så jeg får roet ned lillebror og kaptein Thomas Larsen et par hakk» sier en lattermild Kristian.

Dessverre ble det ingen flere mål på Kristian i det ufortjente tapet mot Holmen på mandag. Men sjansen byr seg igjen på lørdag når Lommedalen reiser til Hønefoss for å hente 3 poeng.

Det er fortsatt mange mål som kan scores før den høyt verdsatte toppscorer tittelen deles ut. I redaksjonen vet vi at det er flere veddemål ute og går i spillergruppa om hvem som vinner. Lillebror Larsen leder for øyeblikket med 14 mål, Kristian har 12, og Øystein sitter på 10 goaler.

«Jeg blir toppscorer igjen når jeg setter 3 på lørdag vettu, har det på følelsen» sier Kristian med et glimt i øyet.

Og svaret får du, enten om du blir med til pølsebygda, eller om du følger matchen på kampsenteret vårt.